[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

appauvrir

appauvrir /apovʀiʀ/ // 1 verbe transitif
 + personne, sol, langue pobretu praubetü (ZU) murriztu erromestu txirotu (MD)
par lui-même le système Monéo n'enrichira personne, ni n'appauvrira personne
berenaz Moneo ordainbideak ez du nehor aberastuko ez eta nehor pobretuko
les nouvelles manières d'écrire appauvriront à la fois le dictionnaire et la syntaxe
hiztegia eta joskera biak murriztuko dituzte oraingo idazmolde berriek
la crise a appauvri les travailleurs et les paysans
krisak langileak eta laborariak praubetü dütü (ZU)
2 s'appauvrir verbe pronominal
 sujet:personne pobretu onbehartu (goi)
 sujet:pays, langue pobretu
leur langue s'est appauvrie
haien hizkuntza pobretu da