[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

arroger (s')

arroger (s') /aʀɔʒe/ // verbe pronominal
 + pouvoirs, privilèges beretu beretü (ZU) bereganatu bereganatü (ZU) eskübiderik gabe jabetü (ZU)
l'assemblée veut s'arroger des pouvoirs qui ne lui appartiennent pas
biltzarrak ahalmen batzuk, harenak ez direnak, beretu nahi ditu
 + titre eskubiderik izan gabe jabetu
elle s'est arrogé des titres qu'elle n'a pas
titulu batzuez eskubiderik gabe jabetu da
il s'est arrogé le droit de refuser
errefusatzeko eskubidea hartu du