[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

complaire (se)

complaire (se) /kɔ̃plɛʀ/ // verbe pronominal
laketu laketü (ZU) goxatu gozatü (ZU) ()
se complaire dans qch/à faire qch
zerbaitetan / zerbaiten egiten laketu
c'était un garçon introverti, il se complaisait à rester solitaire
mutil barnekoia zen, laketzen zen bakar-bakarrik egoten
ils ont choisi de vivre et mourir dans l'espace étroit de leur bureau, et il se complaisent à tourner leurs pages et à lire leurs gribouillis
beren bulegoko eremu hertsian bizitzea eta hiltzea hautatu dute, eta goxatzen dira beren orrialdeen itzultzen, beren zirrimarren irakurtzen
complaire à quelqu'un
norbaiti kausitu norbaiti kausitü (ZU) norbaiten gogara egin norbaiti konplazitu (zah. eta g.er.)
est-ce un lèche-cul ? Pour complaire au supérieur, lui montre-t-il du respect ?
ipurdi milikari ote da? Nagusiari kausitu nahiz, errespetu erakusten ote dio?
Celui qui doit complaire au maître de maison doit agir ainsi
Etxeko jaunari kausitü nahi düanak hala behar dü egin (ZU)
complaire à tous est chose malaisée
ororen gogara egitea da gauza nekea (erref.)