[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

fouler

fouler /fule/ // 1 verbe transitif
oinkatu zapatu (BL) zapatü (ZU) aurizki (zah. eta g.er.) ürüxki (ZU) zapaldu (MD)
il faut bien fouler et écraser le raisin, sinon il restera des grains de raisin entiers qui ne fermenteront pas
behar da mahatsa ontsa oinkatu eta lehertu, egonen baitira bestela mahats mihuriak oso-osoa, irakin gabe behar da mahatsa ontsa ürüxki eta lehertü, egonen beitira bestela mahats muhuriak osorik, herakitü gabe (ZU)
fouler le sol littéraire
lurra oinkatu lurra zapatu istikatu (g.er.) aurizki (zah. eta g. er.)
toute terre que vous foulerez de votre pied sera vôtre
zuen oinak oinkatuko duen lur guzia zuena izanen da
ceux-là tournent en rond, sans profit, revenant toujours au même endroit; le seul résultat de celui qui vaque ainsi est de fouler, piétiner et durcir le sol
halakoak badabiltza inguruka, probetxu gabe, betiere leku berera bihurtzen direla; hala dabilenak egiten duen irabazi guzia da lurraren aurizkitzea, zapatzea eta gogortzea
fouler aux pieds (un principe, espoir, accord)
ostikatu zapatü (ZU)
pour dire la vérité telle qu'elle est, le premier ennemi de la paix c'est l'injustice: lorsque les droits de nombreux hommes sont partout foulés aux pieds
egia den bezala errateko, bakearen etsai lehena zuzengabea da: gizon anitzen zuzenak denetan ostikatzen diztuztelarik
2 se fouler verbe pronominal
a)
se fouler la cheville
aztal beharria behartu aztal beharria bühürtü (ZU)
b)  = travailler dur familier
il ne se foule pas beaucoup
ez da biziki akitzen
ils ne se sont pas foulés à la tâche parce qu'ils avaient peu à gagner
berentako mozkin güti beitzüen, lanean ez dira zinpurtü (ZU)