[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

friser

friser /fʀize/ // 1 verbe transitif
a)
 + cheveux, moustache kuskuilatu (BL) karakoilatü (ZU) () kizkurtu izurtu (g.g.er.) ()
ses cheveux encore blonds, et frisés naturellement comme les poils d'un caniche, lui donnaient quelque chose de folâtre
ile oraino horiek, eta jitez urtxakur batenak bezala kuskuilatuek, bazemaioten eroxkarenetik zerbait
l'influence d'une terre et d'un ciel différents ont fait au Cantabre la peau sombre et les cheveux frisés que Tacite attribuait aux anciens Ibères
Beste lür baten eta zelü baten eraginak Kantabroari galarazi deitzo Tacite-k leheneko Iberoer emaiten zeitzen larrü beltxarana eta bilo karakoilata (ZU)
b)
 + catastrophe, mort, insolence, ridicule hurbil ibili hurbil izan hüilan izan (ZU)
nous avons frisé la catastrophe
hondamenditik hurbil ibili gara destorbütik hüilan izan gira (ZU)
il saluait le monde très bas, en frisant les murs
jendea biziki apal agurtzen zuen, murruen ondo-ondotik ibiliz
il doit friser la soixantaine
hirurogei urtetarik hurbil dateke hirutan hogei urtetarik hüilan daiteke (ZU)
2 verbe intransitif
 sujet:cheveux, personne kuskuilatu (BL) karakoilat (ZU) kizkurtu (BL) izurtu (g.g.er.) ()
elle frise naturellement
ileak berenaz kizkurtzen zaizkio biloak berainez karakoilatzen zaitzo (ZU)