[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

immoler

immoler /imɔle/ // 1 verbe transitif
 = sacrifier immolatu immolatü (ZU) () sakrifikatu
Aaron immola un veau pour ses péchés
Aaronek aratxe bat immolatu zuen bere bekatuentzat
Dieu, oubliez mes pêchés pour lesquels votre fils Jésus Christ arrive immolé sur cet autel
ahantz bekitzü, Jaüna, ene bekatüak, zoinen gatik Jesüs-Krist zure semea altare hontan gainen imolatürik hona beita (ZU)
2 s'immoler verbe pronominal
nork bere burua immolatu nork bere buruaz beste egin
les pénitents d'une certaine façon doivent s'immoler à Dieu, en brûlant d'un feu qui lui est consacré
penitenteek, nolazpait ere, bere buruak immolatu behar dizkiote Jainkoari, erretzen direlarik haren alderako suaz
s'immoler par le feu
nork bere buruari su eman nork bere bürüari sü eman (ZU)