[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

irriter

irriter /iʀite/ // verbe transitif
a)
sumindu haserrearazi kexarazi tarritatu (BL) (zah.)
toujours est-il qu'un tel toupet irrita notre maire
dena dela, hainbestetarainoko bekokiak sumindu zuen gure auzapeza
depuis nous suivons paisiblement notre route, sans trop irriter ces messieurs
geroztik maltso-maltsoa badaramagu gure bidea, jaun horiek sobera kexarazi gabe
s'il vous semble que vous subissez une honte ou une insulte que vous ne méritez pas, pour autant ne vous irritez pas
iduri bazaizu merezi ez duzun ahalkerik edo laidorik pairatzen duzula, ez zaitezela hargatik tarrita
b)
 = processus physiologique minberatu minberatü (ZU)
c'est le froid qui provoque ces inflammations, en particulier chez les enfants; elles varient selon la température, et c'est le passage du froid au chaud qui les irrite le plus
hotzak ematen ditu suhardura horiek, bereziki haurretan; hotz-berotik dute beren goiti-beheitia, eta hotzetik berorakoak ditu gehienik minberatzen
c'est en vain que vous nettoierez, embaumerez, panserez, une plaie, si la peau du pourtour elle-même ne commence pas à la couvrir, fut-ce en l'irritant
alferretan ariko zara zauri baten garbitzen, gantzutzen, lotzen, bazterreko larruak berak ez badu kitzikaturik ere zauriaren estaltzeko urratsa hartzen
le directeur a renvoyé à la maison les élèves du collège qui étaient irrités par la grippe
gripak kolegioko haurrak herritatzen beitzütüan, nausiak etxerat igorri dütü (ZU)