[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

munir

munir /myniʀ/ // 1 verbe transitif
munir (ville, armée) de
(hiria, armada) zerbaitez hornitu (zerbaitez) düntü (ZU) (hiriari, armadari) zerbait eman
pour protéger la ville, ils munirent les murailles de pièces de canons
hiriaren zaintzeko harresiak kanoi piezaz hornitu zituzten
munir une machine de
mekanika bat ...-z hornitu
ils lui ont demandé de vider ses poches et l'ont fait passer par un portique muni de détecteurs de métaux
sakelak hutsarazi dizkiote eta metal detektagailuz hornitu ate batetik pasarazi sakolen hüstea galtatü deie eta metal detektagailüz düntü borta batetarik iraganarazi düe (ZU)
muni d'un bon dictionnaire
hiztegi on bat eskutan hiztegi hon bat eskütan (ZU) hiztegi on bat lagun
2 se munir verbe pronominal
se munir de
papiers, imperméable, argent, nourriture (nork berekin) hartu hartü (ZU)
n'oubliez pas de vous munir de gants bien chauds, car il fait froid sur ces hauteurs de montagne
ez ahantz eskularru bero batzuen hartzeko, hotz baita mendi gain haietan ez ahatz eskümantxo bero zonbaiten hartzea, hotz beita mendi gaine hetan (ZU)
muni d'un peu de nourriture, son beau bâton de néflier à la main, il prend aussitôt la route
jateko zerbait berekin harturik, mizpirazko bere makila polita eskuan, bideari lotzen da berehala
se munir de courage
kuraia hartu kuraje hartü (ZU) kuraia bildu
la pauvre femme tenait à peine debout en raison de sa fatigue, mais que ne ferait pas une mère pour son enfant? Munie de tout son courage, elle va au sommet d'une haute montagne
emazteki gaixoa doi-doia zutik zegoen akidurarekin, baina ama batek zer ez lezake egin bere haurrarentzat? Bere kuraia guzia harturik, badoa mendi gora baten kaskora