[euskarazko hitzak bila Nola Erran hiztegiaren barnean]

euskarazko hitzetan

tendre

tendre /tɑ̃dʀ/ // 1 verbe transitif
a)
 + corde, câble tiratu tiratü (ZU) estiran eman (BL)
on tendit des fils électriques entre les deux maisons
elektrika hariak bi etxeen artean tiratu zituzten
muscle,ressort tinkatü (ZU)
le poids du récipient tendait ses muscles
ontziaren pezüak tinkatzen zütüan haren giharreak (ZU)
 + tissu hedatu hedatü (ZU)
tendre une bâche sur une remorque
atoi baten gainean estalkia hedatu
 + piège hedatu
tendre un piège à qn
norbaiti sarea hedatu norbaiti zepoa hedatü (ZU) norbaiti artea hedatu
avec la ruse d'un vieux démon, il eut l'idée de tendre un piège à ses ennemis
deabru zahar baten abileziarekin, asmatu zuen behar ziela arte bat hedatu bere etsaiei
b)  = poser verticalement
 + tenture zintzilikatu txilintxautü (ZU)
tendre une chaîne entre deux poteaux
bi zutoinen artean kate bat zintzilikatu
c)  = présenter
tendre qch à qn
norbaiti zerbait luzatu
tendre le cou
lepoa luzatu
tendre la main à qn
pour saluer, aider, se réconcilier, saisir ou demander qch eskua hedatu eskua luzatu esküa lüzatü (ZU)
il a tendu la main à tous les malheureux pour les aider
dohakabe guziei eskua hedatu die laguntzeko
nous sommes donc d'accord, lui dit Mikel en tendant la main
beraz ados gara, erran zion Mikelek eskua luzatuz
tendre le bras
besoa hedatu besoa luzatu
il m'a tendu les bras
besoak zabaldu dizkit
tendre l'oreille
beharria luzatu
tendre la joue
matela eskaini matela eskentü (ZU)
tendre l'autre joue
beste matela eskaini
il lui a tendu un paquet de cigarettes
zigarreta pakete bat eskaini dio
tendre une perche à qn figuré
norbaiti lopidea eman
2 verbe intransitif
tendre à qch/à faire qch
 = avoir tendance à zerbait egiteko joera izan zerbaiten egiteko jaidüra üken (ZU)
 = viser à zerbait egiteko xedea izan
la situation tend à s'améliorer
egoera hobera ari da
cela tend à confirmer que ...
honek egiaztatzen du ...-(e)la
cette mesure tend à faciliter les contacts
neurri horren xedea da harremanen erraztea
3 se tendre verbe pronominal
 sujet:corde tinkatu tinkatü (ZU)
 sujet:rapports mindu tirantü (ZU)
les rapports entre gouvernement et opposition se tendent
gobernu eta oposizioaren arteko harremanak mintzen ari dira gobernüaren eta oposizionearen arteko harremanak tirantzen ari dira (ZU)

tendre

tendre /tɑ̃dʀ/ 1 adjectif
a)
peau, pierre, bois guri beratz (BL) mardo (ZU) uxter (BL) samur (MD)
toutefois, la pierre est tendre
haatik, harria beratza da
chaque pied a eu sa surface coupée en tous sens, fendillée, comme un bois tendre que la pointe du couteau d'un bricoleur marque de zig-zags
zango bakoitzak bere azala alde orotara pikaturik, arrailkaturik izana du, zur guri bat zirrizti-zarrasta batzuetan marratzen duen bezala zintxuketariaren ganibet puntak
haricots, viande uxter guri mardo (ZU) samur (MD)
quelles sauces, ayant une odeur si savoureuse! Que la viande est tendre ! Et quels haricots, pommes de terre, riz!
zer saltsak, beren usain goxo guziarekin! Haragia zein uxter den! Eta nolako ilar, lursagar, irrisak!
il avait étalé un morceau de fromage de chèvre tendre sur chaque tranche
zerra bakotxaren gainen ahüntz gazna mardo puxka bat hedatü züan (ZU)
je rassasierai les prêtres de viande tendre
haragi guriz aseko ditut apezak
les tendres agneaux, les chèvres et les brebis, tous sont miens
bildots guriak, ahuntzak eta ardiak, nireak dira guziak
un steak bien tendre
haragi zafla uxter-uxterra
depuis sa plus tendre enfance
haur-haurretik
b)
coeur samur amultsu beratz beila (ZU) guri
cet homme a le coeur trop tendre pour être directeur
gizon horrek bihotza beilegi dü züzendari izateko (ZU)
ami, amitié amultsu
il la regardait d'un air tendre
aire amultsu batez begiratzen zion
ne pas être tendre avec qn familier
norbaitekin bortitza izan
c)
 = cher goxo
à mon tendre époux
ene senar goxoari
d)
couleur ezti samur
le vert est la couleur tendre des contrées du Pays Basque, et le joli symbole des plus grandes espérances
Euskal Herri bazterretako kolore eztia da berdea, eta esperantza handienen seinale polita
2 nom masculin | nom féminin
c'est un tendre
gizon guria da gizon beila da (ZU)
en affaires, ce n'est pas un tendre familier
aferetan, ez da goxoa